Polar Data Centers bruker fabrikkbygde kraft- og kjølemoduler i den første 41 MW-fasen av sitt planlagte KI-datasenter på Herøya i Porsgrunn. Opplysningen kommer fra leverandøren Vertiv.

Polar Data Centers tar i bruk fabrikkbygde løsninger for kraft og kjøling i arbeidet med et KI-datasenter på Herøya i Porsgrunn. Det opplyser teknologileverandøren Vertiv i en pressemelding 21. oktober. Løsningen skal brukes i første fase, som Vertiv beskriver som 41 megawatt. Selskapet omtaler samtidig prosjektet som skalerbart til 100 megawatt.

Nyheten er ikke at hele datasenteret står ferdig. Den er at utbyggingen får en konkret leveransemodell: Mer av infrastrukturen skal settes sammen, integreres og testes på fabrikk før modulene fraktes til anlegget. Vertiv opplyser at selskapet leverer prefabrikkerte moduler for strømforsyning og kjøling, i tillegg til annen teknisk infrastruktur og styringsprogramvare.

Vil flytte arbeid fra byggeplass til fabrikk

Datasentre for kunstig intelligens stiller store krav til både strøm og kjøling. Når datamaskinene samles tett, må kraftforsyning, varmehåndtering og nettverk fungere som ett system. Vertiv og teknologiselskapet NVIDIA presenterte 21. oktober en modell der slike anlegg planlegges med ferdige referansedesign og testes digitalt før de bygges.

For Polar-prosjektet er poenget å redusere antall operasjoner som må løses på byggeplassen. Det kan gi mer forutsigbar framdrift dersom komponentene fungerer som planlagt. Vertiv viser til modellberegninger for hvor mye raskere design og utplassering kan gå. Disse tallene er ikke dokumenterte resultater fra Herøya, og de bør ikke forveksles med en bekreftet ferdigstillelsesdato.

Polars administrerende direktør Andy Hayes sier i pressemeldingen at kundene måler selskapet på hvor raskt kapasiteten kan tas i bruk. Han beskriver fabrikkbygd infrastruktur som en måte å håndtere kompleksiteten i strømforsyning, kjøling og datahaller for tettpakket datakraft. Uttalelsen er selskapets vurdering, ikke en uavhengig måling av prosjektets framdrift.

Store spørsmål gjenstår

Herøya er et tungt industristed i Telemark. Et datasenter i denne størrelsesordenen er derfor også en sak om areal, energibruk og lokal verdiskaping. 41 megawatt er kapasiteten Vertiv oppgir for første byggetrinn; tallet sier ikke alene hvor mye strøm anlegget vil bruke gjennom et år, eller hva den faktiske belastningen på nettet blir. Det avhenger blant annet av hvor mye av kapasiteten som bygges og tas i bruk, og hvordan driften utvikler seg.

Pressemeldingen oppgir ikke dokumenterte tall for antall nye arbeidsplasser, samlet investering, nettilknytning eller dato for ordinær drift. Det er opplysninger Næringsnytt må hente inn fra Polar og relevante myndigheter før det kan trekkes konklusjoner om lokale ringvirkninger. Vertivs tidligere omtale av et modulært datasenterprosjekt i Norge hadde andre kapasitetsangivelser. Derfor bør heller ikke tall fra eldre kunngjøringer blandes inn i denne fasen uten en konkret avklaring fra selskapene.

Det som er bekreftet nå, er leverandørens melding om at Polar vil bruke fabrikkbygde moduler i en 41 MW-fase på Herøya. Neste spørsmål for næringslivet i Grenland blir hvor mye av leveransene og arbeidet som faktisk tilfaller lokale bedrifter, og hvordan prosjektet passer inn i regionens behov for kraft og nettkapasitet.

Kilder

Vertivs pressemelding 21. oktober 2026; Vertivs investormelding.

Innlegget Nytt datasentergrep på Herøya dukket først opp på Næringsnytt.