Kommentar: Norge fikk et handelsoverskudd på 105 milliarder kroner i september. Det er det høyeste på mer enn tre og et halvt år. Jeg skulle gjerne ha jublet. I stedet kjenner jeg mest smaken av metall.
For dette er ikke først og fremst historien om at norske bedrifter plutselig har blitt 53 prosent flinkere. Det er historien om at verden har blitt farligere, energiprisene høyere og norsk olje og gass mer verdt.
Eksporten endte på 207,7 milliarder kroner. Gasseksporten alene ga 79,4 milliarder, mer enn dobbelt så mye som året før. Råoljen ga 56,3 milliarder. Volumene forklarer bare en del av oppgangen. Prisene gjør det meste av jobben.
Ikke kall dette en næringsseier
Her bør politikere og næringslivstopper holde igjen seiersgliset. Når inntektene stiger fordi konflikter skaper frykt for knapphet, er det uredelig å omtale hele gevinsten som et resultat av klok politikk eller ny norsk konkurransekraft.
Ja, Norge har bygget en effektiv energisektor over flere tiår. Ja, leveransene våre er viktige for Europa. Men vi har ikke funnet opp uroen som presser prisene opp, og vi bør ikke late som om vi har gjort oss fortjent til hver eneste ekstra milliard gjennom hardere arbeid.
Fastlandseksporten økte riktignok med 7,4 prosent. Også der bidro høyere priser på petroleumsprodukter og aluminium, delvis som følge av forstyrrelser i verdensmarkedet. Det er positivt for inntektene, men det er et vaklende fundament å bygge selvtilfredshet på.
Pengene må kjøpe oss styrke
Jeg har ikke noe problem med at Norge tjener penger. Problemet oppstår når vi forveksler flaks med dyktighet og bruker inntektene som om de var varige.
Ekstrainntektene bør brukes til å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av den neste krisen. Vi trenger bedre kraftnett, mer produktiv industri, raskere behandling av investeringer og kompetanse som kan skape eksportinntekter også når olje- og gassprisene faller.
Det betyr ikke at staten skal strø penger over ethvert prosjekt som har ordet «grønn» i presentasjonen. Tvert imot. Rekordinntekter krever strengere prioritering, ikke løsere pengebruk. Prosjekter må tåle spørsmål om marked, lønnsomhet og faktiske arbeidsplasser.
Når regnskapet ser best ut fordi verden ser verre ut, er tiden inne for nøkternhet. Handelsoverskuddet er godt nytt for statskassen. Det er ikke et bevis på at resten av næringspolitikken virker.
Rekorden gir oss et handlingsrom. Om noen år blir vi målt på hva vi gjorde med det.
Kommentaren gir uttrykk for skribentens egne vurderinger.
Faktagrunnlag: Statistisk sentralbyrå.