I dette magasinet er vi dypt bekymret over fremtiden til industrien i Vestfold og Telemark. Hele forutsetningen for industrietablering i Norge har vært tilgang på billig og stabil energi i form av vannkraft.

Slik snurret det og gikk helt til de siste regjeringene vedtok å koble oss opp mot et dysfunksjonelt europeisk energimarked. For industriens del har dette gitt oss usikre rammebetingelser og høyere priser.
Næringsnytt mener at politikken som både Høyre og Arbeiderpartiet så langt har kjempet for, er mistenkelig lik den som har ført til industriflukt og skyhøye priser i Tyskland. Fra politisk hold har det skjedd mye de siste ukene. Stadig flere politikere står frem som tilhen-gere av kjernekraft, og selv AP tar nå inn ønske om å utrede kjernekraft i partiprogrammet.

Det som er sikkert, er at kjernekraften fikk ytterligere vind i seilene etter at re-gjeringens egen finanskommisjon på en diplomatisk måte rådet Jens & Co til å skrape satsningen på havvind. I til-legg har det det siste året kommet inn flere røster i rommet med kalkulator som har vist oss at det eneste eventyr-lige med havvindeventyret er prisen. Landbasert vindkraft sliter også tungt. De siste 3 årene har det bare blitt installert 11 nye turbiner på land, og motstanden ute i kommunene er massiv.

Hva med havvinden?

La oss være realistiske, folkens; det blir aldri noen storstilt utbygging av havvind på norsk sokkel. På stortinget er det åpenbart en gryende forståelse av at vi må slenge oss rundt og se etter andre alternativer. Om så ikke skjer, spår vi en dyster fremtid for industrien i vår region. Så langt er Næringsnytt en varm tilhenger av både gasskraft på kort sikt og kjernekraft på lang sikt. Med den vanlige norske sendrektig-heten og den norske evnen til mas-sive budsjettsprekker er det mange spørsmål som må besvares før det siver damp ut av kjøletårnene på Herøya eller Slagentangen. 

Fakta om kjernekraft

I en debatt preget av hete følelser, antakelser og generell uvitenhet har Martin Hjelmeland vært en stødig leverandør av faktabasert kunnskap om kjernekraft. Som tidligere postdok-tor ved NTNU, nestleder i Norwegian Nuclear Association samt bakgrunn som grunder i ARV Energy, er Hjelme-land en av landets fremste autoriteter på kjernekraft.

Vi tok en prat med Martin om noen av temaene som preger debatten og var spesielt interessert i byggekostnadene Her spriker tallene som blir presentert voldsomt. Fornybar Norge er program-forpliktet til å mene at kostnadene vil bli astronomiske, mens kjernekraften-tusiastene slår helt andre tall i bordet.

Byggepris på et ferdig anlegg

«Jeg erkjenner at byggeprisen på kjernekraftverk bygd i vesten har vært høy, slik vi har sett i Finland. Klarer man å gjenopplive leverandørkjedene og kjernekraftkompetansen med å bygge flere enheter så vil kostnadene derimot falle.»
Hjelmeland minner om at et anlegg kan væreer operativt i bortimot 100 år, og at det derfor helt klart vil være god langtidsinvestering som kommer neste generasjon til gode, slik vi har hatt det med vannkraften. «Selv om det finske anlegget Olkiluoto 3 ble langt dyrere enn antatt, bidro det til et drastisk fall i strømprisene i Finland etter at det ble koblet på strømnettet.»

Kjernekraftens merverdi

Studier har vist at kjernekraft scorer veldig bra på lite material og arealbruk, hvor det produsere store mengder energi på et relativt lite areal.
«Eksempelvis så leverer finske Ol-kiluto-3 like mye kraft som rundt 1000 vindturbiner. Han mener at dette er en av hovedårsakene til at kjernekraft er blitt så populært i Norge, hvor bevaring av natur er en viktig faktor.» «Det er nok derfor det er bom stopp ute i kommunene. Folk flest vil rett og slett ikke akseptere nedbyggingen av natur.» Han følger opp med å påpeke at med å lokalisere kjernekraftverket i nærheten av kraftforbruket reduserer man også behovet for å bygge nytt linjenett over hele landet.

Hjelmeland er også opptatt av utfordringene knyttet til uregulerbar kraft som vind og sol. Som vannkraften har kjernekraft noen innebygde kvaliteter som gagner strømnettet. Skal man få dette til med uregulerbar kraftproduk-sjon så må man kompensere med andre metoder. Disse er ikke utprøvd i stor skala og kommer med en kostnad som mange ofte glemmer.

«Sol og vind mangler de stabilitets-mekanismene som er innebygd i tradi-sjonelle kraftverk, noe som kan svekke kraftsystemets evne til å opprettholde frekvens- og spenningsstabilitet.» Hjelmeland er helt tydelig på at kjernekraft bidrar til å gjøre kraftsystemet robust og sikre en stabil energiforsyning.

En annen stor fordel med kjernekraft, ifølge Hjelmeland, er nettopp denne stabiliteten og hva den gjør for strøm-priser.
«Siden et kjernekraftverk produserer energi kontinuerlig, uavhengig av værforhold bidrar det til mer stabile strømpriser. Mindre varierende strøm  priser kommer industri og andre for-brukere til gode. Det er dårlig forretning å drifte et smelteverk eller annen kraftkrevendeindustri etter været. Da reiser de nok heller til et sted med mer stabile betingelser.»

Hjelmeland poengterer også at det er viktig å skille på hvilken pris-investorene må ha for å gå i pluss og hvilken strømpris kjernekraftverket vil levere. «Fra oppstart vil et kjernekraftverk levere strøm på nettet til rundt 30 øre/kWh. For at investorene skal gå i pluss så må de derimot få betalt rundt 1,50 kr/kWh, hvis vi antar at konstruksjo-nen går like dårlig som den gjorde for finske Olkiluoto-3. Antar vi derimot at man ikke gjør de samme feilene er 80 øre/kWh realistisk. Uavhengig om investorene gjør det bra eller dårlig, vil kraftverket levere strøm på nettet til rundt 30 øre/kWh. Dette er et viktig poeng som ikke alle forstår.»

Sikkerhet

Det er ingen som kjøper en bil i dag som tror at sikkerheten ikke har forbedret seg fra en bilmodell fra 70-tallet. Likeså er det for kjernekraftverk.
«Moderne kjernekraftverk er en ekstremt sikker energikilde, i følge EUs vitenskapspanel er det den sikreste energikilden menneskeheten har skapt.» Hjelmeland poengterer derimot at man aldri kan garantere nullrisiko, eller se på risiko med kjernekraft isolert. Man må også se hva alternativene er. Et eksempel på dette er et østerisk kjernekraftverk som var 99% ferdig bygget som ble stoppet av en folkeavstemning. Det resulterte i at de bygde et kullkraftverk istedenfor.

Avfall

Et argument som motstandere av kjernekraft ofte trekker frem, er håndteringen av atomavfall. Hjelmeland forstår denne bekymringen, men understreker
at sikkerheten ved lagring av atom-avfall er svært godt ivaretatt og han kjenner ikke til et eneste dødsfall som følge av håndtering av kommersielt kjernekraftavfall.
«Det er svært strenge sikkerhetsprotokoller for håndtering og lagring av atomavfall, så selv om det er et veldig farlig materiale så evner vi å håndtere dette.»
«Norge har også stabile geologiske formasjoner som kan sikre trygg lagring, så det burde ikke være et hinder her til lands.»

Hjelmeland trekker frem utviklingen innen reaktorer som kan nyttiggjøre seg av brensel i en helt annen grad enn tradisjonelle reaktorer, noe som reduserer mengden avfall.
«Det amerikanske kjernekraftselskapet Oklo – som er finansiert av OpenAI gründeren Sam Altman – jobber med en reaktorteknologi som kan drive USA i 150 år med sitt avfall. Avfall kan med andre ord gå fra å bli en byrde til å bli en ressurs.»
Hjelmeland er enig i at det har vært et taktskifte i forhold til aksepten for kjer-nekraft. «Vi ser fra forskning at jo mer kunnskap man har om kjernekraft, jo mer positiv er man. Dette er nok en stor driver til taktskiftet vi nå ser.»
«Kjernekraft og gasskraft er også tatt inn i EU sin taksonomien som bære-kraftige energikilder.» Vedtaket er nok en erkjennelse av at EU ikke klarer å nå målet om netto null utslipp med kun «fornybar energi.»
«Dette er også en erkjennelse av at bærekraft handler om mer enn bare klima, det handler også om natur og å trygge innbyggernes velferd.»

Næringsnytt mener at industrieni Norge står ved et veiskille, og ved å satse på en hurtig oppbygging av gasskraft og deretter vedta en langsiktig satsning på kjernekraft, kan vi sikre vår energifremtid, styrke vår økonomi og ta skritt mot en renere energiproduksjon. En slik satsning hadde også vært rene fluepapiret for internasjonal industri, og sørget for at vi unngår tyske tilstander i Norge. Den neste stortings-perioden blir svært spennende. Akkurat nå tyder mye på at det blir flertall for utredning av kjernekraft. Vi håper politikerne forstår alvoret i situasjonen. Tiden er ikke på industriens side.