GRENLAND KJERNEKRAFT

Norsk Kjernekraft har valgt ut en 500 mål stor tomt på Herre, tvers overfor Skien havn, som mulig lokasjon for et fremtidig kjernekraftverk.
Med etableringen av Grenland Kjernekraft AS inviteres kommunene og de lokale kraftselskapene inn på eiersiden. Grenland står foran store energipolitiske veivalg.

Norsk Kjernekraft har etablert selskapet Grenland Kjernekraft AS, og ambisjonen er å skape et bredt, lokalt forankret prosjekt – på samme måte som selskapet har gjort i andre deler av landet. – Vi ser Grenland som et ideelt sted for kjernekraft. Regionen har industriell tyngde, tilgang til infrastruktur og en befolkning som er vant til å leve tett på energiproduksjon. Vårt mål er å bygge et prosjekt som gir trygg, stabil og utslippsfri kraft i generasjonerm fremover, sier bærekraftsdirektør Øyvind Aas-Hansen fra Norsk Kjernekraft.

Kjernekraft som bærekraftig løsning

Debatten om kjernekraft har lenge vært preget av myter og uvitenhet, men nyere forskning har endret bildet.
Livsløpsanalyser fra både EUs vitenskapspanel (2021) og FN (2022) viser at moderne kjernekraft er den tryggeste energikilden av alle. Rapportene konkluderer i tillegg med at kjernekraft er «minst like bærekraftig som sol og vind». På klimatoppmøtet COP 28 i 2023 stilte samtlige 198 land seg bak en erklæring som for første gang inkluderte kjernekraft som en del av den globale klimaløsningen.

– Dette er et viktig signal. Kjernekraft har fått en voldsom renessanse, ikke minst her i Europa, sier Aas-Hansen. I dag er fortsatt rundt 50 prosent av Norges energiforbruk fossilt. Samtidig skal store deler av dette elektrifiseres, og nye industrier krever stabil tilgang på kraft. Nettselskapet Lede har beregnet at effektforbruket i Vestfold og Telemark kan øke med opptil 6000 MW fram mot 2040.

– Er planen virkelig at all den nye kraften skal komme fra vind og sol? Dette vil kreve flere hundre vindturbiner og det er ikke installert en eneste turbin i Norge de siste to årene. Vi mener kjernekraft må være en del av løsningen. Den kan bygges på små arealer, leverer uavhengig av vær og tilfører strømnettet stabilitet og robusthet, sier Aas-Hansen. Kjernekraft er dyrt å bygge, men svært rimelig å drifte. Ifølge NVE er kjernekraft det tredje dyreste å etablere, men tallene baserer seg på store, vestlige prosjekter med kostnadsoverskridelser.

Norsk Kjernekraft peker på små modulære reaktorer (SMR) som et alternativ. Disse fabrikkbygges som moduler, med byggetid på 3 4 år. I Canada bygges nå det første vestlige SMRanlegget, med en beregnet breakeven kostnad på rundt 111 øre/kWh – lavere enn kontraktene for havvind i Nordsjøen. Og med ytterligere læringseffekter og masseproduksjon i moduler er det forventet at kostnadene for SMR vil reduseres betydelig. En SMR på 300 MW kan levere 2,5 TWh årlig, til en investeringskostnad på 15–30 milliarder kroner. Det betyr at investering i kjernekraft er et klima- og naturvennlig alternativ til å investere i et lite til middels stort olje- eller gassfelt.

Man må også huske på at moderne SMR har en levetid på 60 år, og med forventede levetidsforlengelser inntil 100 år og mer. Når investeringskostnadene er tilbakebetalt vil anleggene fortsette å levere stabil og billig strøm til industri og innbyggere i flere generasjoner – til en produksjonskostnad på ca 30 øre/kWh.

Konsesjonsprosessen

Selv om kjernekraft er lovlig i Norge, krever det en omfattende konsesjonsprosess. Først må utbygger varsle myndighetene og foreslå et konsekvensutredningsprogram. Dette sendes på høring, før programmet fastsettes. Når utredningene er gjennomført, kan utbygger søke om konsesjon. Deretter følger en lang forvaltningsprosess, før regjeringen og Stortinget til slutt avgjør saken.

Norsk Kjernekraft har allerede erfaring fra Trondheimsleia Kjernekraft AS, som sendte inn melding til Energidepartementet i 2023 og fortsatt venter på behandling. – Vi er forberedt på at dette tar tid. Men vi ønsker å være åpne og inkluderende hele veien, og vi håper kommunene og kraftselskapene i Grenland vil være med på laget, sier Aas-Hansen. En undersøkelse fra Cicero viser at kjernekraft nå er den mest foretrukne nye energiformen blant velgere i samtlige partier på Stortinget. I partiprogrammene for 2025–2029 er alle partier enten for kjernekraft eller for å utrede kjernekraft – med unntak av SV som ikke nevner kjernekraft i sitt program.

For Grenland betyr dette at lokalpolitikerne må ta stilling til et konkret prosjekt, ikke bare en prinsipiell debatt. – Å utrede kjernekraft i Grenland burde ikke være partipolitikk. Dette handler om å sikre fremtidens energibehov og industriens konkurransekraft, sier Aas-Hansen.
Grenland Kjernekraft AS har allerede sendt inn melding om oppstart av
konsekvensutredning. Dersom prosessen går som planlagt, kan de første reaktorene stå klare rundt 2035. – Dette er et langsiktig prosjekt, men vi mener tiden er moden. Norge trenger mer kraft, og Grenland kan bli et forbilde for hvordan kjernekraft kan utvikles i tett samarbeid med lokalsamfunnet, avslutter Aas-Hansen.