Fire nye år med rødgrønn regjering

I Næringsnytt er vi fullstendig fargeblinde når det gjelder utforming av politikk. Her i gården er vi opptatt av konsekvensen av politikken som gjennomføres, snarere enn hvor den hører hjemme på den tradisjonelle høyre-venstre aksen. Valget er over, og vi står igjen med en fortsatt rødgrønn regjering.

For små og mellomstore bedrifter i Grenland er dette ikke bare et spørsmål om politiske farger, men om rammevilkår som kan avgjøre liv eller død både for egen bedrift og for hele næringskjeden. Regjeringen har gjort det klart at skattepolitikken skal videreføres i samme spor. Formueskatten består, selskapsskatten holdes høy, og signalene om økte avgifter på kapital og eiendom ligger som en mørk sky over investeringsviljen. ‘

For små og mellomstore bedrifter betyr dette i praksis at kapital som kunne vært brukt for eksempel til nye maskiner eller datasystem, ansettelser eller ekspansjon, i stedet tappes ut av selskapene. Flere profilerte investorer har lenge advart mot at Norge er i ferd med å gjøre seg selv uattraktivt for kapital. Når det blir mer lønnsomt å plassere pengene i utlandet enn å bygge bedrifter her hjemme, er det ikke bare de store konsernene som rammes. Det er de små og mellomstore aktørene – ryggraden i Grenlands næringsliv – som mister tilgang til risikovillig kapital.

Driver du i tech-bransjen er det enklere å flytte bedriften til Sveits eller Sverige, om du derimot driver med håndverkstjenester eller mekanisk industri er det naturlig nok ganske vrient.

Energiprisene– den usynlige skatten

Like alvorlig er energipolitikken. Grenland er en industriregion, og små og mellomstore bedrifter er tett vevd inn i verdikjedene til de store hjørnesteinsbedriftene. Når strømprisene skyter i været, rammer det ikke bare Yara, Bilfinger og de største bedriftene i fylket – det rammer mekaniske verksteder, transportører, håndverkere, tjenesteleverandører og restauranten som aldri får 30 mann på julebord.

Regjeringens svar er fortsatt «mer av alt raskere» – men i praksis betyr det mer vindkraft og sol, uten at det løser behovet for stabil, rimelig kraft. Vi ser allerede hvordan vindkraftprosjekter i Sverige blør penger, og hvordan Tyskland har kjørt seg fast i en energipolitikk som har gitt Europas høyeste strømpriser. Likevel fortsetter man i Norge å late som om væravhengig kraft kan være grunnmuren i et moderne industrisamfunn.

Det mest alvorlige er derfor mangelen på ny, stabil kraftproduksjon. Industrien i Grenland har meldt inn et behov på 12–16 TWh ekstra kraft de neste årene. Planlagte prosjekter dekker bare en brøkdel. Gapet er så stort at vi risikerer en gradvis avindustrialisering – ikke fordi bedriftene mangler kunder, men fordi de mangler strøm.

Og når de store industribedriftene svekkes, går hele leverandørindustrien med i drasuget. Små og mellomstore bedrifter i Grenland lever tross alt av å levere tjenester, komponenter og kompetanse til de store aktørene. Hvis hjørnesteinsbedriftene mister konkurransekraft, vil ringvirkningene bli fatale. Vi snakker ikke bare om tapte arbeidsplasser, men om en uthuling av hele det industrielle økosystemet i regionen.

Kapitalflukt og tapte muligheter

Når skattetrykket øker og energiprisene forblir uforutsigbare, skjer det samme som vi allerede ser tendenser til: kapitalen flytter ut. Norske gründere og investorer ser seg om etter tryggere havner. Det er ikke mangel på ideer eller vilje til å satse i Grenland – det er mangel på rammevilkår som gjør det vrient.

Små og mellomstore bedrifter trenger forutsigbarhet. De trenger å vite at investeringer i maskiner, bygg og mennesker ikke undergraves av politiske innfall eller energipriser som løper løpsk. Når regjeringen velger å ignorere dette, velger de i realiteten å gamble med fremtiden til hele regionen.

Hva må til?

Det er på høy tid å erkjenne at Norge trenger mer enn symbolpolitikk. Vi trenger ny kraftproduksjon som er stabil og konkurransedyktig. Vi trenger en skattepolitikk som belønner investeringer i norsk næringsliv, ikke straffer dem. Og vi trenger en regjering som forstår at små og mellomstore bedrifter ikke er en parentes, men selve fundamentet for verdiskaping og sysselsetting i Grenland.

Hvis vi ikke tar grep nå, risikerer vi at Grenland – en av Norges mest tradisjonsrike industriregioner – blir stående igjen som et monument over hva som skjer når ideologi får gå foran realitet.
Industrien i Grenland lever og dør med de rammebetingelsene de blir gitt. Akkurat nå er de rammebetingelsene ganske dårlige. Det som gir grunn til optimisme, er den ukuelige holdningen til mange av de bedriftseierne vi prater med hver dag. Dette er folk som jobber som besatt for å lykkes, som pantsetter hus og hjem, og som ikke gir seg «på tørre møkka» Disse folka fortjener en regjering som forstår dem og som ser utfordringene de står i med dagens politikk.

Det har de dessverre ikke akkurat nå.