Næringsnytt

på nett

Oscars/Stordalen

Kranglefant og biffkunstner

Jeg har alltid vært fan av det anonyme brasseriet i Storgata. Anonym i den forstand at stedet fra utsiden ser ut som en smått oppskalert kebabrestaurant, med bilder av rettene på bukker og skilt på fasaden.

Det var nettopp det jeg forventet første gang jeg besøkte stedet for et knapt år siden – en kebabrestaurant med noge attåt. Det er få ting jeg setter bedre pris på enn å bli skikkelig positivt overrasket.

Grunnen til mitt besøk den gang var at en troverdig kilde i biffmiljøet (hei Carina) på fullt alvor utbasunerte at den beste biffen hun noensinne hadde smakt, var den hun hadde fått servert på Brasserie Oscar, som stedet inntil nylig har kalt seg.

Som våre oppvakte lesere alt har skjønt, måtte jeg til min overraskelse medgi at kilden min hadde fullstendig rett. Om biffen ikke var den aller beste jeg har satt mine skarpe hjørnetenner i, rangerer jeg denne matopplevelsen høyt i den uoffisielle rankingen over store biffopplevelser. Ok – hadde jeg entret Oscar med større forventninger, hadde opplevelsen muligens ikke brent seg inn på samme måte, men det er tross alt slik vi mennesker er.
Vi er som blidest når avstanden mellom forventninger og opplevelse er som størst. Jeg utropte sogar plankesteken til Oscar til den møreste biffen på denne siden av Buenos Aires.

Vel, det er mulig at jeg i et øyeblikks eufori dro på litt ekstra og brått mintes et saftig kjøttstykke jeg satte tennene i, på en parilla i Argentina den gang da. Men det var faktisk akkurat dette minnet som dukket opp, da jeg tok den første biten av biffen på Brasserie Oscar.

Lammeskank – en tidløs klassiker

Grenlands høyeste og beste biff

Ettersom jeg måtte finne ut om dette var et lykketreff, måtte jeg sjekke ut biffmenyen et par ganger til for å verifisere mine funn. Viktig å gå vitenskapelig til verks, derfor hadde jeg i løpet av et års tid gnafset meg gjennom store deler av menyen på det som nå altså heter Stordalen Steakhouse.

Derfor har jeg med vitenskapelig systematikk spist meg gjennom (i Porsgrunn sier vi mellom) lammeskank, entrecôte, indrefilet, plankestek Café de Paris. I tillegg har jeg et par ganger skeiet ut og forsynt meg av både fugl og fisk, uten å bli skuffet. Men det er altså innehaver Ibrahims omgang med kjøtt og ild som gjør denne plassen helt spesiell.

Derfor er det en glede å skrive at han har tatt konsekvensen av sin spisskompetanse og døpt om restauranten til Stordalen Steakhouse.
Restauranteier Ibrahim forteller at de nå satser på å rendyrke lidenskapen for gode kjøttretter, at de gamle klassikerne forblir uforandret, og at de også beholder den sagnomsuste kebaben.

Av nyvinninger nevner Ibrahim at restauranten snart er klar med utendørs grill, og at de skal blåse liv i den gamle klassikeren bakt potet. «Glem det du trodde du visste om bakte poteter,» sier Ibrahim om den saken.

I all kjøttpræiken er det verdt å nevne at Stordalen etter hvert begynner å få en vinmeny som står i stil med maten. Halvlitersprisen på 65 kroner er også direkte oppsiktsvekkende!

Og med fare for å gjenta meg selv – biffen på Stordalen Steakhouse er Grenlands beste! Om det er noen restauranteiere der ute som er uenige, lover jeg å ta vedkommende på alvor. Det er bare å ringe, så kommer jeg og forsker på saken.

Alt i biffvitenskapens tjeneste.

OSCAR BRASSERIE