Langrønningen Kafé

Norsk veimat er en sørgelig historie. For en gourmand som meg fremkaller den oftere brekninger enn forventningsfull gåsehud. Plastpoteter, halvfabrikat og uvøren bruk av Thousand Island, gjerne i uskjønn forening med microbølgeovn.

Mange av disse stedene påberoper seg å servere norsk tradisjonsmat, men mest av alt er det snakk om elendige etterligninger av klassiske retter.
Aarnesgruppen har derimot alltid vært et fyrtårn i en ellers nitrist forsamling av middelmådige, og beint frem dårlige spisesteder langs norske veier.
Ettersom familien er stolte innehavere av hytte på Rauland, har det helt siden jeg satt i baksetet på Taunusen og maste om is, mat og glass-cola vært et fast familiekrav at vi må stoppe på Årnes på Gvarv. Nå er det mine unger som maser om det samme.

Om jeg har spist kjøttkaker på Årnes 150 ganger, er det et nøkternt estimat.
Derfor var min nysgjerrighet stor da jeg leste om Aarnesgruppens hårete satsing på Langrønningen.

Jeg mener bestemt at vi har en overetablering av HUB-er langs E18. Det er flott med risikovillige investorer, men antallet stoppesteder, ladestasjoner, butikker og spisesteder mellom Oslo og Kristiansand begynner å bli betenkelig stort.

Derfor tror jeg at Langrønningen Kafe har akkurat den stopp-effekten som resten av aktørene på langrønningen trenger for å hevde seg i konkurransen om bilistenes oppmerksomhet.

La oss være ærlige, folkens: De andre aktørene på Langrønningen finnes overalt ellers også. Men kjøttkakene
til Årnesgjengen? De gjør at feriefolket kommer til å stoppe her! Så får de andre aktørene håpe at mette og fornøyde gjester også besøker dem for å handle sluker, grillutstyr og fliser til hytta.

Et imponerende stoppested

Selve bygget er et imponerende skue. Inne er det plass til 350 gjester, og lokalet er delt opp i egne seksjoner – store grupper har sin plass, mens det også finnes mer intime soner for par og familier.
Løsningene er stilfulle og hyggelige med lyse tretoner, gasspeiser og kunst på veggene. For barnefamilier må dette være et perfekt stoppested, med lekeområder både ute og inne.

Naturligvis måtte jeg prøve kjøttkakene for 175. gang, og ble ikke skuffet denne gangen heller. Dette er selve gullstandarden for hvordan gode kjøttkaker skal smake. Den umiskjennelige signatursmaken var der – akkurat slik den alltid har vært.

Ifølge ryktene befinner originaloppskriften seg i en bunker under kjelleren på Årnes Kafeteria på Gvarv.
Lene, som fortsatt lever et nitrist kjøttløst liv som vegetarianer, skamroste den stekte ørreten. Hun mente den smakte veldig likt den egenfiskede vi får i Rauland – en hederbetegnelse i seg selv. Fisken var åpenbart fersk, perfekt stekt og kom med deilig klassisk tilbehør.

Laget fra bunnen av

Vi måtte selvsagt også innom kakefatet, og jeg fikk huket tak
i kokkeforklene til daglig leder Christine Watne og kafeansvarlig. Marikken Kiil Skeimo. Jentene kunne fortelle at alt blir laget fra bunnen av, og at de satser hardt på at maten skal smake likt på alle kafeteriaene til Aarnesgruppen.

De var tydelige på én ting:
«Alt blir laget på huset.» – kaker, sauser, salater og mye annet.
«Her tar vi ingen snarveier,» poengterte daglig leder Christine Watne.
«Vår målsetning er å være både det beste og det hyggeligste spisestedet langs E18.»

Aarnesgruppen har en lidenskap de gjerne vil dele med gjestene, fortalte Christine. «Vi har en lidenskap for god mat laget fra bunnen av, med røtter i norske tradisjoner.» Vi ønsker å vise at tradisjonsmat kan være både nyskapende og spennende. «Ikke minst skal det være enkelt å velge kvalitet – også når du kjører opp og ned E18.»